Mistet venn

Heisann dere! N er det lenge siden jeg blogget, igjen.. Har hatt veldig mye som har skjedd i det siste. Men se at dere har vrt innom bloggen min, er veldig koselig! <3

Akkurat n sitter jeg og maler og hrer p musikk. Det er egentlig skolearbeid, men koser meg allikevel. Men n nr jeg sitter her stille for meg selg, sitter jeg i min egen verden full av tanker. Elsker egentlig den roen, men samtidig kommer det frem noen ting jeg ogs vil glemme. Jeg tenkte jeg skulle skrive om det her, slik jeg kan f det ut til noen. Dette er mitt frste "syte-jegerleimeg" innlegg, s gjerne kommenter om jeg gjr feil, om tips, eller om jeg treffer noen. Bare snakk med meg hvis det er noe.

Har dere noen venner som har skuffet dere? Det er vel kanskje normalt? Men det er en forferdelig flelse, og det knuser meg innvendig. Det har nemlig jeg... Jeg har noen som skuffer meg om og om igjen, lyver og kanskje ikke ser p meg en gang. I lpet av skoledagen er det eneste hun sier kanskje hei... Krever jeg for mye? Jeg synes hvertfall det er forferdelig. Hun lyver til meg ogs, og tror jeg ikke merker det. Jeg er fullt klar over hva det er som foregr, og vet fullt og helt sannheten. Jeg er nesten usikker p hva hun egentlig forteller meg som i det hele tatt er sant.

Jeg har en annen som skuffer meg ogs. Hun snakker nesten aldri til meg. Hun har aldri tid til finne p noe med meg (og da sier jeg aldri) men er med andre hele tiden. Hvis vi er et sted, stikker hun uten si hade. Hvis vi er flere som snakker i lag, snakker hun bare til de andre, ikke meg- jeg prver flge med, men hun snur ryggen til meg. Vi var bestevenner fr, og da mener jeg BESTEVENNER. N fler jeg at jeg ikke kjenner henne lenger, jeg mister kontakten (noe jeg merket begynte skje allerede i 9.klasse), og jeg fr aldri vite om noe som hun forteller til alle andre. Det srer meg sykt mye, og jeg blir s skuffet. Jeg skjnner ikke hva jeg kan ha gjort galt heller. Hva har jeg gjort fr at det skal bli slik? Jeg har stilt opp nr det har trengtes, jeg har fortalt ting jeg ikke har sagt til andre, og jeg har fortalt store og sm nyheter.

Jeg merker at n nr jeg sitter her skriver (og alle andre gangene jeg tenker gjennom dette) at jeg blir ganske irritert, egentlig. Jeg kjenner klumpen i halsen som holder p bli til grt. Jeg har mistet tryggheten p noen av de vennene jeg har stolt mest p. Jeg var sikker p at vi alltid skulle holde sammen, vre gale sammen, at vi aldri skulle bli tom for prat, og at det aldri skulle komme noe mellom oss. Jeg tok visst feil der... Noe som jeg merker gjr meg veldig tung og gjr humret mitt annerledes enn det var fr. Men jeg vet fremdeles ikke hva jeg har gjort...

Har dere det slik? Er det noen som skuffer dere om og om igjen, eller lyver til deg? Blir du holdt utenfor? Eller merker du at det holder p skje? Prv fiks det fr det skjer! Det er veldig viktig.
Eller er du kanskje en som skyver bestevennen din unna? Tenk p hvordan hun/han fler det.

Gjerne ta kontakt med meg hvis dere fler det noe slik, eller hvis du bare fler for snakke om dette. Jeg snakker gjerne tilbake <3 Hvis dere ikke vil snakke i kommentarfeltet, s kan dere si at dere vil snakke et annet sted, s skal jeg gi dere en epost adresse eller noe lignende.

Jeg nevner ingen navn her med vilje, noe dere sikkert skjnner. Jeg holder meg ogs veldig anonym, med hensikt.





Jeg hper dere likte innlegget og jeg hadde blitt veldig glad om dere kommenterte tilbake. Det hadde hvertfall lettet p humret! :D

2 kommentarer

Anonym

30.08.2013 kl.00:25

Tro meg jeg vet akkoratt hva du fler!

"Bestevinninnen" min snur ryggen til nr jeg minst venter det, hun gjr omtrent alt hun kan fr se meg f vondt, hun tar fra meg venner, fr vennene mine til snu ryggen til meg. Tror rett og slett hun er ute etter fu*** opp livet mitt!

Mange ganger har jeg komt grtende hjem fra skolen. Ingen vet om det og ingen fr vite om det. jeg blir s forbannet nr jeg sitter med pulten min p skolen hun kommer bort, slenger dritt rett opp i ansikte p meg, s kommer noen andre vinninner ogs bort ss sier "Bestevinninnen" min til meg hh du er s stille sur alltid!

Jeg synest det er bra du blogger om det! Det flest s deili dele snt med andre!<3

Forsett med bloggingen din, du har en fast leser som nettopp fant bloggen din ;)

Marte

30.08.2013 kl.17:49

Anonym: Ahh, s hrlig se en kommentar nr jeg pner bloggen for frste gang p veldig lenge!<3
Det er s drlig gjort! Merker at jeg blir irritert p "bestevenninnen" din, nr hun gjr slik! Ingen skal ha det slik. Det er rett og slett urettferdig.
S deilig hre! Skal prve komme i gang igjen-har ikke vrt en god blogger, for si det slik :o
Det varmer nr du sier slik! Tusen Takk<3

Skriv en ny kommentar

Marte

Marte

17, lesund

Hei! Jeg heter Marte. Her kommer jeg til fortelle dere litt om livet mitt, og egentlig alt som gr an blogge om. Enjoy it, og legg gjerne igjen en kommentar! :P

Kategorier

Arkiv

hits