Mistet venn

Heisann dere! Nå er det lenge siden jeg blogget, igjen.. Har hatt veldig mye som har skjedd i det siste. Men å se at dere har vært innom bloggen min, er veldig koselig! <3

Akkurat nå sitter jeg og maler og hører på musikk. Det er egentlig skolearbeid, men koser meg allikevel. Men nå når jeg sitter her stille for meg selg, sitter jeg i min egen verden full av tanker. Elsker egentlig den roen, men samtidig kommer det frem noen ting jeg også vil glemme. Jeg tenkte jeg skulle skrive om det her, slik jeg kan få det ut til noen. Dette er mitt første "syte-jegerleimeg" innlegg, så gjerne kommenter om jeg gjør feil, om tips, eller om jeg treffer noen. Bare snakk med meg hvis det er noe.

Har dere noen venner som har skuffet dere? Det er vel kanskje normalt? Men det er en forferdelig følelse, og det knuser meg innvendig. Det har nemlig jeg... Jeg har noen som skuffer meg om og om igjen, lyver og kanskje ikke ser på meg en gang. I løpet av skoledagen er det eneste hun sier kanskje hei... Krever jeg for mye? Jeg synes hvertfall det er forferdelig. Hun lyver til meg også, og tror jeg ikke merker det. Jeg er fullt klar over hva det er som foregår, og vet fullt og helt sannheten. Jeg er nesten usikker på hva hun egentlig forteller meg som i det hele tatt er sant.

Jeg har en annen som skuffer meg også. Hun snakker nesten aldri til meg. Hun har aldri tid til å finne på noe med meg (og da sier jeg aldri) men er med andre hele tiden. Hvis vi er et sted, stikker hun uten å si hade. Hvis vi er flere som snakker i lag, snakker hun bare til de andre, ikke meg- jeg prøver å følge med, men hun snur ryggen til meg. Vi var bestevenner før, og da mener jeg BESTEVENNER. Nå føler jeg at jeg ikke kjenner henne lenger, jeg mister kontakten (noe jeg merket begynte å skje allerede i 9.klasse), og jeg får aldri vite om noe som hun forteller til alle andre. Det sårer meg sykt mye, og jeg blir så skuffet. Jeg skjønner ikke hva jeg kan ha gjort galt heller. Hva har jeg gjort får at det skal bli slik? Jeg har stilt opp når det har trengtes, jeg har fortalt ting jeg ikke har sagt til andre, og jeg har fortalt store og små nyheter. 

Jeg merker at nå når jeg sitter her å skriver (og alle andre gangene jeg tenker gjennom dette) at jeg blir ganske irritert, egentlig. Jeg kjenner klumpen i halsen som holder på å bli til gråt. Jeg har mistet tryggheten på noen av de vennene jeg har stolt mest på. Jeg var sikker på at vi alltid skulle holde sammen, være gale sammen, at vi aldri skulle bli tom for prat, og at det aldri skulle komme noe mellom oss. Jeg tok visst feil der... Noe som jeg merker gjør meg veldig tung og gjør humøret mitt annerledes enn det var før. Men jeg vet fremdeles ikke hva jeg har gjort...

Har dere det slik? Er det noen som skuffer dere om og om igjen, eller lyver til deg? Blir du holdt utenfor? Eller merker du at det holder på å skje? Prøv å fiks det før det skjer! Det er veldig viktig.
Eller er du kanskje en som skyver bestevennen din unna? Tenk på hvordan hun/han føler det.

Gjerne ta kontakt med meg hvis dere føler det noe slik, eller hvis du bare føler for å snakke om dette. Jeg snakker gjerne tilbake <3 Hvis dere ikke vil snakke i kommentarfeltet, så kan dere si at dere vil snakke et annet sted, så skal jeg gi dere en epost adresse eller noe lignende. 

Jeg nevner ingen navn her med vilje, noe dere sikkert skjønner. Jeg holder meg også veldig anonym, med hensikt. 





Jeg håper dere likte innlegget og jeg hadde blitt veldig glad om dere kommenterte tilbake. Det hadde hvertfall lettet på humøret! :D

 

 

2 kommentarer

Anonym

30.08.2013 kl.00:25

Tro meg jeg vet akkoratt hva du føler!

"Bestevinninnen" min snur ryggen til når jeg minst venter det, hun gjør omtrent alt hun kan får å se meg få vondt, hun tar fra meg venner, får vennene mine til å snu ryggen til meg. Tror rett og slett hun er ute etter å fu*** opp livet mitt!

Mange ganger har jeg komt gråtende hjem fra skolen. Ingen vet om det og ingen får vite om det. Å jeg blir så forbannet når jeg sitter med pulten min på skolen å hun kommer bort, slenger dritt rett opp i ansikte på meg, så kommer noen andre vinninner også bort åsså sier "Bestevinninnen" min til meg Åhh du er så stille å sur alltid!

Jeg synest det er bra du blogger om det! Det følest så deili å dele sånt med andre!<3

Forsett med bloggingen din, du har en fast leser som nettopp fant bloggen din ;)

Marte

30.08.2013 kl.17:49

Anonym: Ahh, så hærlig å se en kommentar når jeg åpner bloggen for første gang på veldig lenge!<3
Det er så dårlig gjort! Merker at jeg blir irritert på "bestevenninnen" din, når hun gjør slik! Ingen skal ha det slik. Det er rett og slett urettferdig.
Så deilig å høre! Skal prøve å komme i gang igjen-har ikke vært en god blogger, for å si det slik :o
Det varmer når du sier slik! Tusen Takk<3

Skriv en ny kommentar

Marte

Marte

17, Ålesund

Hei! Jeg heter Marte. Her kommer jeg til å fortelle dere litt om livet mitt, og egentlig alt som går an å blogge om. Enjoy it, og legg gjerne igjen en kommentar! :P

Kategorier

Arkiv

hits